«Bli kunstner om du ikke kan la være. Hvis du kan la være, finn på noe annet!»

Ukjent

En setning som resonerer godt med hvordan jeg opplevde det. Etter at jeg løftet opp penselen første gang, har det ikke vært noen vei tilbake. 

Å male er for meg en nødvendighet. Et begjær jeg ikke klarer stoppe, og jeg vender alltid tilbake. Jeg maler for meg. Gnisten i meg, som vil ha mer. Jeg vil kjenne malingen under håndflatene og forbli en del av prosessen.

Det skjer så brått, hver gang. Hjernen trykker pause og kroppen manøvrerer seg til lerretet. Konseptet tid forsvinner og det er ikke lenger noe mellom meg og bildet. Verket er ferdig når jeg forakter det. Når det har tatt alt av meg, og ikke før neste morgen, vil jeg se det som noe vakkert igjen.

Inspirasjonen finner jeg i mennesket og meg selv. Følelsene jeg bærer de dagene jeg griper etter malingstubene, bidrar til uforutsigbare resultater i samspill med årstidene. Og med det, blir verket til; en liten del av meg.

Frustrerende til tider, jeg er jo en fulltidsstudent. Så jeg befinner meg ofte stående og vippe på dørstokken om morgenen. Noen dager enser jeg ikke engang dørstokken i sidesynet. Den berømte dørstokkmila har aldri vært lengre.

Heldigvis,
Er det ikke noe annet jeg heller vil gjøre. 

Tekst: Henrikke Svane, eier av Svane Studio